– Ordet er veldig sterkt, sier den nå 24-årige Alqormozi til Nordlys, som også holdt tale ved studenthuset Driv i Tromsø fredag kveld.

Det hele startet med opprøret i den arabiske verden i 2011. Bevegelsen hadde som mål å endre de arabiske landenes styresett. Protestbevegelsens store formål var å bedre menneskerettighetene.

Etter å ha hørt at hennes 17-årige nabo ble skutt fordi han var med i disse protestene, tok Alqormozi pennen fatt og begynte å skrive dikt. Med diktskriving og høytopplesing på Perleplassen i Manama kritiserte hun regimets styresett i sitt hjemland Bahrain, en øystat i den Persiske gulf.

«Hører du ikke deres bønn. Hører du ikke deres skrik. Ned med Hamad!», skrev hun i et av sine dikt.

– Det hele endte med at jeg ble fengslet og torturert, forteller en tydelig beveget 24-åring, som 12.juni 2011 ble dømt til ett års fengsel for ytringen mot kongefamilien og regimet i Bahrain.

Tortur

Timene føltes lange da Alqormozi ble tatt med til et av fengslene for mannlige innsatte i Bahrain. I et lite og kaldt rom skulle hun få kjenne motstanden fra regimet i hele ni dager, før hun ble overført til et kvinnelig fengsel.

– Det krabbet innsekter over alt. Jeg var meget kald og fikk stadige elektrosjokk i ansiktet. De spyttet meg i munnen og slo meg både i hodet og på kroppen, fortsetter Alqormozi.

Det var likevel ikke før det kom en eske med klær fra familien at tårene begynte å renne nedover kinnene til den unge kvinnen.

– Jeg var kald og åpnet esken med klær. Det første jeg så var er et av mine mors skjerf. Jeg tar det opp, trykker det inntil meg og innånder lukten. Luften av mamma. Først da, begynte jeg å gråte.

Moren som støtte

24-åringen kommer fra en familie med seks brødre, fire søstre og foreldre. De har alle støttet henne i kampen for å bedre menneskerettighetene, men spesielt hennes mor, som er hjemmeværende, har hatt stor innflytelse i kampen hun nå er villig til å fortsette å kjempe.

– Hun er en modig kvinne som har valgt å møte pressen sammen med meg. Hun minner meg på hvorfor jeg fortsetter til tross for hard motstand. Jeg elsker henne, forteller Alqormozi åpent til Nordlys idet tårene triller nedover kinnet hennes.

Beundrer Malala

Det er vanskelig ikke å dra paralleller til den pakistanske nobelprisvinneren Malala Yousafzai når man hører Alqormozi snakke. På lik linje med Malala ga heller ikke Alqormozi opp etter stor motstand for sitt ord.

– Føler du at du har mye til felles med Malala?

– Jeg beundrer Malala så sterkt. Vi kjemper jo begge for retten til utdanning, og prøver å styrke rollen utdanning har i samfunnet. Det ser ut til at vi er enige i at om flere tar utdanning, vil også menneskerettighetene bedres.

Vil studere engelsk

Den unge menneskerettighetsforkjemperen vet ikke hva hun kan forvente når hun kommer hjem til Bahrain, men allerede nå kan hun røpe at hun har begynt å skrive en novelle. På spørsmål om hvor hun står politisk svarer Alqormozis følgende:

– Dette handler ikke om muslimer, eller ikke- muslimer. Det handler om menneskerettigheter. De skal være like for alle, sier Alqormozis, som ønsker å ta doktorgrad i engelsk språk.

– Jeg mener at kriminelle regimer er redde for utdannede mennesker. Derfor ønsker jeg å bli i Bahrain. Om vi lykkes med en utvikling hvor utdanning står i høysete, er jeg helt sikker på at den neste generasjonen vil oppleve fred, forteller hun. 

Det var ingen enkel oppgave fredskomiteen hadde på sine skuldre da en vinner skulle kåres. Med over 200 nominerte, ble Aayat Alqormozis evne til å benytte seg av ordets styrke det avgjørende.

– Hun kjemper og er en person som tydelig ikke gir opp. Derfor er hun den rette for denne prisen, mener nestleder i fredskomiteen Brynjar Svarva.