Det følger med stor risiko å kjempe for menneskerettigheter i Bahrain. Landets fremste aktivister blir fengslet og mishandlet.

Danskbahrainske Abdulhadi Alkhawaja er grunnlegger og president av Bahrain Center for Human Rights (BCHR). Han fikk – i mer eller mindre grad – internasjonal oppmerksomhet rettet mot sin sak og
Bahrain da han i februar innledet en 110 dagers lang sultestreik. 52-åringen har vært
fengslet siden april i fjor, der han har vært vitne til fysisk og mental tortur og blitt truet med voldtekt. Han vil ifølge dommen sone resten av livet sitt der. Firebarnsfaren har sammen med sju
andre av landets fremste opposisjonsfigurer, blitt livstidsdømt med grunnlag i anklagelser om at de blant annet hadde «satt opp terrorgrupper for å velte kongedømmet og endre konstitusjonen». Flere
humanitære organisasjoner har i fellesskap uttalt at det ikke er grobunn for påstandene som
dommen bygger på, og anser dem som samvittighetsfangere.

I Alkhawajas fravær, har nestleder Nabeel Rajab fylt ledervervet i BCHR. Rajab har nærmest vært talsmannen utad for den arabiske våren i Bahrain siden februar 2011. Han har mottatt flere priser
for sin aktivitet, blant annet fjorårets «Ion Ratiu Democracy Award». Men 9. juli ble også denne menneskerettighetsforkjemperen arrestert. Årsaken skal være meldinger på Twitter der han kritiserer
Bahrains statsminister siden 1971, og for å ha deltatt og mobilisert til «ulovlige samlinger» i hovedstaden Manama. Sistnevnte tiltalelse går ut på fredelige demonstrasjoner som tobarnsfaren
arrangerte. Rajab har, etter internasjonal forbauselse og en viss grad av press, blitt frikjent for Twittersaken. Men han ble 21. august dømt til tre års fengselsstraff for demonstrasjonsforholdet.
Amnesty International betegner dagen dommen falt som «en svart dag for rettferdighet i
Bahrain». Også Rajab har vært utsatt for tortur i fengselet, blant annet blitt strippet av seg klærne og satt i en liten,
skitten og mørk enecelle.

Nå har Maryam Alkhawaja, som opprinnelig hadde utenriksansvaret, tatt for seg rollen å lede Bahrains menneskerettighetssenter. Hun har vært i eksil siden mars 2011, da demonstrantenes tidligere
samlingssted, Perleplassen i Manama, ble angrepet av bahrainske tropper støttet av Saudi Arabia. 25-åringen har uttalt at hun mest sannsynlig vil møtte samme skjebne som hennes forgjengere hvis hun
reiser tilbake til Bahrain. Maryam mottok denne måneden frihetsprisen til
Freedom House på vegne av seg selv, sin far, ovennevnte Abdulhadi Alkhawaja, og søsteren Zainab. For øvrig er også søsteren fengslet i Bahrain for til sammen 13 tiltalelser, blant annet for å ha
demonstrert uten statlig tillatelse. Zainab sitter der med en leggskade hun har fått etter at bahrainsk politi skjøt en
tåregassbeholder mot henne på nært hold. Direkte skyting på demonstranter viser politiets hensikt med å skade, som i noen tilfeller fører med seg tap av liv.

Bahrain har på papiret ratifisert FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter og torturkonvensjonen. De skal blant annet sikre retten til ytrings- og demonstrasjonsfrihet og et vern mot
tortur og mishandling. I praksis viser det seg derimot en annen realitet. Spørsmålet er hvor FN og statenes rolle er i å ilegge press og sanksjoner mot styresettet i øystaten for å få det til å
oppfylle sine internasjonale forpliktelser. Det har det vært nokså lite av.