Bahrain: «Den ubeleilige revolusjonen»










November 2013


Sanne rykter eller manipulerte sannheter?

pne plakaten


Raft­opri­sen 2013 blir søn­dag 3. novem­ber delt ut til Bah­rain Cen­ter for Human Rights (BCHR), en men­neske­ret­tig­hets­or­ga­ni­sa­sjon som job­ber for demo­krati og rett­fer­dig­het i hjem­lan­det. Øysta­ten Bah­rain lig­ger i Per­sia­bukta med Iran på den ene siden og Saudi-Arabia på den andre. Få nord­menn har hørt om kam­pen for demo­krati og men­neske­ret­tig­he­ter som fore­går i Bah­rain, og revo­lu­sjo­nen blir av Raft­o­stif­tel­sen beteg­net som den «glemte» eller «ube­lei­lige» utga­ven av den ara­biske våren.

— Bah­rains største han­di­kap er den stra­te­gisk geo­gra­fiske plas­se­rin­gen. Som en øy midt mel­lom Iran og Saudi-Arabia, hvor USA også har mili­tær­ba­ser, blir Bah­rain en vik­tig brikke i makt­ba­lan­sen mel­lom stor­mak­tene. Der­for blir det eks­tra vans­ke­lig å kjempe for demo­krati der, sier senior­fors­ker ved CMI i Ber­gen, Kje­til Selvik.

Fami­lie­dy­nasti styrer

Bah­rain er et konge­dømme styrt av fami­lie­dy­nas­tiet Al-Khalifa. De poli­tiske posi­sjo­nene blir for­delt innad i fami­lien, og den reelle mak­ten i Bah­rain lig­ger der­med hos kon­gen og konge­fa­mi­lien. Under­tryk­kelse og brudd på men­neske­ret­tig­he­ter har fore­gått i lan­det i mange år, og sær­lig har det gått utover sjia­mus­li­mer, kvin­ner og arbeidsmi­gran­ter som utgjør 55 pro­sent av befolkningen.

The Pearl, et sentrum for protestene i Bahrain (foto: Bahrain in Pictures. CC: by-sa)

The Pearl, et sen­trum for pro­tes­tene i Bah­rain (foto: Bah­rain in Pic­tu­res. CC: by-sa)

Konge og stats­over­hode i Bah­rain i dag er Hamad ibn Isa Al-Khalifa, mens hans onkel Kha­lifa ibn Sul­man Al-Khalifa er stats­mi­nis­ter. Nasjo­nal­for­sam­lin­gen består av 40 folke­valgte med­lem­mer i repre­sen­tant­huset. Et annet kon­sul­ta­tivt råd, også bestå­ende av 40 med­lem­mer, er utpekt av kon­gen selv. Det bah­rainske sam­fun­net reg­nes som mer moderne og libe­ralt enn andre gulf­sta­ter, og har lenge hatt en tra­di­sjon for poli­tisk opposisjon.

— Det spe­si­elle ved Bah­rain er at fler­tal­let av inn­byg­gerne er sjia­mus­li­mer, mens regi­met er sunni­mus­li­mer. Sjia­mus­li­mene har et eget parti som har blitt holdt uten­for reell makt, og Bah­rain gene­relt bærer preg av under­tryk­kelse av sjia­mus­li­mene. De kan blant annet ikke ta del i vik­tige posi­sjo­ner som poli­tiet og mili­tæ­ret, sier pro­fes­sor i his­to­rie ved Uni­ver­si­te­tet i Ber­gen, Knut S. Vikør.

LES MER OM BAHRAIN OG BCHR
Inter­vju med leder Maryam al-Khawaja om orga­ni­sa­sjo­nens arbeid.

I februar 2011 har Bah­rains inn­byg­gere fått nok av under­tryk­kin­gen og man­ge­len på demo­krati, og de første store opp­tøy­ene starter.

— Opp­rø­ret star­tet fre­de­lig fra fol­ket sin side med gate­de­mon­stra­sjo­ner med krav om et mer demo­kra­tisk regime. Regi­met svarte med makt­mid­ler som tåre­gass, gummi­ku­ler, vann­ka­no­ner, arresta­sjo­ner og tor­tur, sier Tora Systad Tys­sen, som har skre­vet sin mas­ter­opp­gave om poli­tiske end­rin­ger i Bah­rain.

— Blir fengs­let som terrorister

Skil­let mel­lom sjia- og sunni­mus­li­mene har blitt sterkt utnyt­tet av regi­met, og at dette har ført til at eks­treme grup­per har vokst fram, ifølge Tyssen.

— Opp­rø­rerne blir fengs­let som ter­ro­ris­ter. Skil­let mel­lom mus­li­mene bekym­rer mange og har ført til at blant annet Saudi-Arabia har gått inn med mili­tære styr­ker for å slå ned opp­rø­ret. Så langt reg­ner man med at over 80 men­nes­ker har blitt drept, noe som er svært mange i for­hold til inn­byg­ger­tal­let på om lag én mil­lion, sier hun.

Kart over Bahrain (ill: Wikimedia Commons, PD)

Kart over Bah­rain (ill: Wiki­me­dia Com­mons, PD)

Bah­rain er et rikt land med stor øko­no­misk fri­het, noe som har gitt regi­met mulig­het til å kjøpe vel­vilje hos fol­ket. Mange lever svært godt i Bah­rain, og blant annet fore­går det en stor import av arbeids­kraft. En av BCHRs fane­sa­ker har vært kårene for arbeidsmi­gran­tene i Bah­rain, som i dag lever under for­hold som mest min­ner om sla­veri. Det er sær­lig arbeidsmi­gran­ter fra fat­tige land i Asia, som Bang­la­desh og India, som kom­mer til Bah­rain for å jobbe som hus­hjel­per eller sjå­fø­rer. Rea­li­te­ten er at de er sterkt under­be­talt, blir mis­hand­let og har så godt som ingen ret­tig­he­ter.

— Sjia og sunni: Ingen store forskjeller

Mens revo­lu­sjo­nene i land som Egypt og Syria har pre­get det norske nyhets­bil­det over lang tid, har under­tryk­kel­sene og men­neske­ret­tig­hets­brud­dene som fore­går i Gulf-landene gått de fleste hus forbi. Sist gang norske myn­dig­he­ter uttalte seg offi­si­elt om Bah­rain var i 2011, like etter at opp­rø­ret startet.

— Alli­an­sen mel­lom Saudi-Arabia og USA gjør det vans­ke­lig for USA og res­ten av Ves­ten å ta klart parti for fol­ke­lig pro­test i Bah­rain. Myn­dig­he­tene i Saudi-Arabia ser opp­rø­ret i Bah­rain og res­ten av Midt­østen som en trus­sel fordi de fryk­ter at opp­rø­ret vil spre seg til sitt eget land. Det gjør at land som USA som har sterke øko­no­miske og stra­te­giske inter­es­ser i Saudi-Arabia hol­der en lav pro­fil i for­hold til det som fore­går i Bah­rain. Det får også kon­se­kven­ser for res­ten av Ves­ten, sier Kje­til Selvik.

Først og fremst er Saudi-Arabia redd for at økt inn­fly­telse for sjia-muslimene også skal styrke erke­fien­den Irans posi­sjon, fram­hol­der Knut S. Vikør.

I Saudi-Arabia er det kun en liten sjia-befolkning. Små opp­rørst­enden­ser blant sjia­ene har tid­li­gere blitt slått hardt ned på, ifølge Vikør. Sunni-regimet i Saudi-Arabia fryk­ter der­for økt sjia-innflytelse i Bah­rain som kan spre seg til et internt opp­rør også i Saudi-Arabia.

— Man får kan­skje inn­trykk av at det er store for­skjel­ler mel­lom sjia- og sunni­mus­li­mene, men det er det strengt tatt ikke. Det fin­nes ingen dra­ma­tiske for­skjel­ler mel­lom de to ret­nin­gene, men det har opp­stått ulike iden­ti­te­ter i for­hold til dem. Siden revo­lu­sjo­nen i Iran i 1979 har for­hol­det vært pre­get av vol­de­lige kon­flik­ter som har ført til en pola­ri­se­ring mel­lom sunni-dominerte land som Saudi-Arabia og sjia-dominerte land som Iran, sier historikeren.

Mani­pu­le­rende regime

Bah­rain Cen­ter for Human Rights har vært vel­dig opp­tatt av å pre­si­sere at opp­rø­ret i Bah­rain ikke er et sjia-opprør, men et opp­rør på vegne av alle Bah­rains inn­byg­gere. Skil­let mel­lom sunni- og sjia­mus­li­mene blir deri­mot brukt av regi­met for å slå ned på opp­rø­ret, noe som for­ster­ker skil­let mel­lom de to ret­nin­gene. Det kan Kje­til Selvik bekrefte.

Fra protestene i Bahrain (foto: Bahrain in Pictures. CC: by-sa)

Fra pro­tes­tene i Bah­rain (foto: Bah­rain in Pic­tu­res. CC: by-sa)

— I Bah­rain har regi­met med hjelp fra Saudi-Arabia utvik­let en stra­tegi om at mino­ri­te­tene (sunni­mus­li­mene) må beskyt­tes mot den «skrem­mende majo­ri­te­ten» (sjia­mus­li­mene). I star­ten var opp­rø­ret like mye dre­vet av sunni- som sjia­mus­li­mer, men da svarte regi­met med å beskylde sjia­mus­li­mene for å prøve å ta mak­ten fra sunni­mus­li­mene på opp­drag fra Iran. Ved å foku­sere på at dette var et sjia-opprør og ikke et demo­kra­tisk opp­rør, fikk regi­met mange sunni­mus­li­mer til å støtte opp om seg, på tross av at de også i utgangs­punk­tet kjem­pet for demo­krati. Slik utnyt­tes situa­sjo­nen, sier Selvik.

Kri­tisk til norsk taushet

Men­neske­ret­tig­hets­or­ga­ni­sa­sjo­nen Amne­sty Inter­na­tio­nal har lenge job­bet for å sette Bah­rain på dags­or­de­nen. I Norge hol­der Amne­sty for øye­blik­ket på med en under­skrifts­kam­panje som har som mål å over­tale bah­rainske myn­dig­he­ter til å slippe BCHRs leder Nabeel Rajab ut av feng­sel. Rajab er dømt til tre års feng­sel for å ha for­styr­ret offent­lig orden og for å ha opp­ford­ret til «ulov­lige for­sam­lin­ger». Han ble over­falt 6. februar 2012 da han demon­strerte for løs­la­telse av poli­tiske fan­ger i Bah­rain. Under pro­tes­ten ble han angre­pet av opp­rørs­po­liti som slo ham i ansik­tet, hodet og ryg­gen med køller.

— Vi er bekym­ret over en svært vans­ke­lig men­neske­ret­tig­hets­si­tua­sjon i Bah­rain, sier Ina Tin, senior­råd­gi­ver i Amne­sty Inter­na­tio­nal Norge og leder for Amne­stys kam­panje for ytrings­fri­het i Midt­østen og Nord-Afrika.

Hun for­tel­ler at Amne­sty er svært kri­tiske til den norske taus­he­ten rundt den uak­sep­table kneb­lin­gen som fore­går i Bahrain.

— Mot­set­nin­gene i Bah­rain øker i takt med frust­ra­sjo­nen, og situa­sjo­nen er svært alvor­lig. Jeg er skuf­fet over den lave pro­fi­len på kri­tik­ken av situa­sjo­nen i inter­na­sjo­nal sam­men­heng. Gul­fen er et område Norge kan bli mye mer tyde­lige på, mener hun.

Tin peker også på hvor­dan opp­rø­rene i Bah­rain og Gulf-områdene er ube­lei­lige for USA og Ves­ten, og mener det er på tide at norske myn­dig­he­ter blir mer prin­si­pi­elle i saker som dette.

— I et land som Norge hvor man offi­si­elt mener at men­neske­ret­tig­he­ter er så vik­tig, må man tørre å ta opp ube­ha­ge­lige saker også.


KOMMENTÉR

Skriv en kommentar

Bidra til god debatt – skriv under fullt navn. Se våre kommentarregler.


til toppen




Open bundled references in tabs:

This entry was posted in NO and tagged by News4Me. Bookmark the permalink.

About News4Me

Globe-informer on Argentinian, Bahraini, Bavarian, Bosnian, Briton, Cantonese, Catalan, Chilean, Congolese, Croat, Ethiopian, Finnish, Flemish, German, Hungarian, Icelandic, Indian, Irish, Israeli, Jordanian, Javanese, Kiwi, Kurd, Kurdish, Malawian, Malay, Malaysian, Mauritian, Mongolian, Mozambican, Nepali, Nigerian, Paki, Palestinian, Papuan, Senegalese, Sicilian, Singaporean, Slovenian, South African, Syrian, Tanzanian, Texan, Tibetan, Ukrainian, Valencian, Venetian, and Venezuelan news

Leave a Reply