BAHRAIN: Dette er historien om det arabiske opprøret som ble sviktet av araberne, forlatt av Vesten og glemt av verden.

14. februar 2011 startet et opprør i Bahrain. Folket ønsket innføring av demokrati, sosial rettferdighet og respekt for menneskerettigheter. Regimet har forsøkt å slå ned på demonstranter ved å
importere tusenvis av utenlandske leiesoldater. En måned etter opprørets start invaderte også 1000 soldater fra Saudi-Arabia og 500 fra Emiratene landet for å få bukt med demonstrantene på
Perleplassen i hovedstaden Manama. Resultatet i dag er 120 drepte, mens tusenvis er blitt såret og arrestert. Landets myndigheter og støttespillere har uansett ikke klart å stanse Bahrains protest-
og rettighetsbevegelse. Daglig finner demonstrasjoner sted, og det er planlagt en stor markering av toårsdagen siden starten på opprøret.

Nabolandenes direkte innblanding vitner om deres frykt for at den arabiske våren skal spre seg i gulfregionen. Ringvirkningene av en vellykket folkerevolusjon i Bahrain kan bli store. Blant annet
ble Perleplassen, tross sin korte levetid, et symbol for fri meningsytring og fikk besøk av borgere fra andre gulfland. Angrepet på Perleplassen og demonstrantene i mars 2011 ble legitimert med at
utenlandske krefter (les: Iran), sto bak urolighetene i Bahrain. Dette er et av regimets spillekort for å skremme det internasjonale samfunnet fra å støtte folkekravene i øystaten. Påstanden om Iran
fikk uansett ikke medhold i regjeringens egen granskningskommisjon, BICI, i november 2011.

Som det ofte trekkes fram når det skrives om opprøret i Bahrain, er det en sjiamuslimsk majoritetsbefolkning i landet, mens et sunnimuslimsk monarki styrer. Med utgangspunkt i dette har det vært
hevdet at opprøret i Bahrain er sekterisk. Dette har folkemassene i demonstrasjonstogene gjentatte ganger avvist, og vist til at deres krav er nasjonale og demokratiske, uavhengig av
sunni-sjia-dimensjonen. I bahrainske fengsler sitter det i dag sunnimuslimer som er dømt for sin rolle i opprøret, eksempelvis opposisjonslederen Ibrahim Sharif, mens enkelte sjiamuslimer støtter og
snakker til fordel for regimet. De eneste som vinner på å fyre opp den religiøse motsetningen som finnes i landet og regionen for øvrig, er styresettet selv.

Det er en forutsetning for engasjement at man har fått med seg at det finnes et opprør i Bahrain. Internasjonale mediekanaler har på dette området vært tause sammenlignet med oppmerksomheten
resten av den arabiske våren har fått. Verdens ledere har heller ikke ytret seg noe særlig om situasjonen i Bahrain. Den engelskspråklige TV-kanalen Al-Jazeera har en korrekt beskrivelse av
verdenssamfunnets stilling i forhold til frihetskampen i gulfnasjonen. I dokumentarfilmen «Bahrain: Shouting in the dark» sier de at dette er historien om det arabiske opprøret som ble sviktet av
araberne, forlatt av Vesten og glemt av verden.