Demonstrasjonene i Bahrain har økt i omfang de siste dagene. I går, på toårsdagen for opprøret, ble Hussain al-Jaziri (16) drept etter sammenstøt med politiet i tettstedet al-Daih, vest for hovedstaden Manama.
– Det er uakseptabelt at regimet dreper fredelige demonstranter. Jeg håper ikke at flere mister livet, sier opposisjonspolitikeren Abdel Hussein al-Metghawy til Klassekampen på telefon fra Menama.
Han er en av de sentrale figurene i opposisjonspartiet al-Wefaq og var leder for utenrikskomiteen i parlamentet. I 2011 trakk opposisjonen seg ut av parlamentet i protest mot regimets angrep på demonstranter.
– Det opposisjonen ønsker, og som vi tidligere er blitt lovet, er et konstitusjonelt monarki. Det er et legitimt krav, som ingen burde behøve å dø for, sier han.
Konge med makt
Bahrain er en liten øystat i Den persiske gulfen hvor kongen har stor makt. Han utnevner Overhuset, som består av 40 medlemmer. Underhusets 40 medlemmer velges av folket.
Opposisjonen i landet ønsker at alle seter skal velges direkte av folket. Søndag startet en ny runde med dialogmøter, men Metghawy er ikke veldig optimistisk.
– Vi har hatt flere dialogmøter, og hver gang er vi blitt lovet langt mer enn vi faktisk fikk til slutt. Det er lite som taler for at regimet har endret innstilling, sier han.
Politiske reformer i gang
Lederen for den uavhengige blokken i parlamentet, Sheikh Khamis al-Romni, sier til Klassekampen på telefon fra Menama at regimet har foretatt store endringer.
– Grunnloven er endret etter siste dialogmøter. Men det er to artikler som ikke er oppe til diskusjon og som ikke kan endres. Artiklene slår fast at den muslimske shariaen er kilden til lovgivningen i landet, og at kongen er den som styrer landet, sier han.
Metghawy avfeier dette som kosmetiske endringer. I løpet av 1990-årene var det flere opprør i landet, og folk krevde innføring av et konstitusjonelt demokrati. I 2000 ble de lovet en folkevalgt lovgivende forsamling, men det endte opp med et system der kongen utnevner alle medlemmene i Overhuset.
– Også den gang krevde vi at landet skulle få en grunnlov. Vi fikk en grunnlov som kongehuset selv skrev og vedtok. Grunnloven ble aldri lagt ut til folkeavstemning. I stedet bor vi i et land der kongen har all makt, og der tre firedeler av regjeringen kommer fra den kongelig familien, sier Metghawy.
Skremmer Golfstatene
Opposisjonspolitikeren sier videre at Bahrain, som den lille øystaten den er, er omringet av mektige Golfstater, og av store amerikanske baser som også finnes i Bahrain. Ifølge Metghawy frykter Golfen at bahraineres demokratiønsker skal smitte.
Romani avfeier anklagene og sier til Klassekampen at Bahrain er en naturlig del av Golfen, og at «Golfen samarbeider økonomisk, militært og politisk. Golfen er ikke redd for en smitteeffekt».
Metghawy er skuffet over at Vesten, med USA i spissen, overser det bahrainske folkets demokratiske krav.
– Golfstatene har milliarder av dollar i vestlige banker. Vesten og USA har ikke råd til å gjøre lederne i disse landene misfornøyde. Vi vil likevel fortsette kampen vår, sier han.