Maryam al-Khawaja (26) skrev en rapport om en mann som ble slått til det
ugjenkjennelige. Først senere fikk hun vite at det var hennes far.
– De slo ham bevisstløs foran familien. Min søster sultestreiket for å få svar
på om han overlevde etter arrestasjonen. Til slutt fikk vi en telefon. Det
var far, sier Maryam al-Khawaja til BA.
Hun er fungerende leder for Bahrain Center for Human Rights (BCHR). Fra sitt
eksil i København har hun ledet organisasjonen siden faren hennes,
menneskerettighetsforkjemperen Abdulhadi al-Khawaja, ble fengslet på
livstid i fjor. Og det uten å ha blitt funnet skyldig i en eneste kriminell
handling.
Hun forteller at hennes fremste oppgave er å få spredd mest mulig informasjon
om de alvorlige bruddene på menneskerettighetene i hjemlandet Bahrain. Et
land der undertrykkingen er total og tusenvis som har protestert mot
kongehuset blir fengslet og torturert. Hun har ikke eksakte tall, men anslår
at rundt 3000 sitter fengslet for øyeblikket.
VOND OVERRASKELSE
Det var gjennom informasjonsarbeidet hun ble oppringt og bedt om å notere
lidelsene til en hjelpeløs mann.
Han ble skamslått og fikk knust kjeven så kraftig at advokaten ikke kjente ham
igjen. Mannen viste seg å være hennes far.
–Min reaksjon var «ikke gråt». Jeg tenkte at denne informasjonen må jeg få
ut. Jobben kommer først. Far er anerkjent internasjonalt. Da kan du bare
tenke deg hva de gjør mot folk som ikke har et kjent navn, sier hun.
KJEMPER FOR EN STØRRE SAK
–Hvordan takler du slike ting?
–Jeg får styrke gjennom å se andres lidelser. Moren som måtte oppleve at
hennes 14 år gamle sønn ble skutt i hodet, får aldri mer se ham igjen. Jeg
har fortsatt håp om å se min far igjen. Men dette er så mye viktigere enn
meg og min familie. Jeg kjemper for en mye større sak.
–Hva vil dere oppnå?
–Vi har ikke et bestemt mål. Det vi kjemper for er menneskerettigheter.
Selvsagt ønsker vi at volden fordømmes og at omverdenen slutter å støtte
regjeringen. Men selv om dagens regime blir skiftet ut, gjennom demokratisk
valg eller ikke, vil vi fortsette å kjempe for det samme, sier hun.
Maryam representerer en ny type menneskerettighetsaktivister i et politisk
regime der all annen protest har blitt umulig, heter det i Raftostiftelsens
begrunnelse for at hun får årets Raftopris. Prisen mottar hun på DNS i
morgen.
96 000 FØLGERE PÅ TWITTER
Bak det vennlige smilet hennes hersker en sjelden standhaftighet og
karakterstyrke.
Hun er konsis og poengtert når hun snakker, akurat slik hun kommuniserer med
sine cirka 96 000 følgere på nettsamfunnet Twitter.
– Twitter er helt avgjørende.
Men det tok lang tid før hun fikk øynene opp for hvor nyttig verktøy det kunne
være, innrømmer hun. Da det blodige raidet mot demonstrantene i hovedstaden
Manama skjedde 17. februar 2011, publiserte Maryam følgende korte melding på
Twitter: «Vi blir angrepet.»
Det ble starten på en følgerskare hun ikke kunne forestille seg. Hun mener
styrken til Twitter ligger i begrensningene på 140 tegn per melding. Det
gjør kommunikasjonen mye mer effektiv enn blogger eller andre
publiseringskanaler, mener hun.
SVARTELISTET
Bahrain er det glemte kapittelet i historien om den arabiske våren. Regimet i
Bahrain får støtte fra Saudi-Arabia og de andre nabolandene i Gulfen. Maryam
er overbevist om at det skyldes frykt for folkeopprør mot myndighetene der
også. Situasjonen blir ikke bedre av at USA og Storbritannia bidrar til å
kvele folkeopprøret i Bahrain, sier hun.
Maryam reiser mye rundt i verden for å påvirke politiske beslutningstakere og
for å spre informasjon om situasjonen i hjemlandet. Hun er velkommen de
fleste steder, bortsett fra hjemlandet og Egypt, hvor hun er svartelistet,
forteller hun.
– Politikere jeg møter nikker og smiler på de riktige plassene, men de gjør
ingenting med saken etterpå, forteller hun.
Den unge menneskerettighetsaktivisten sier slikt både frustrerer henne og gjør
henne ekstra motivert for å stå på videre.
VAR LÆRER
26-åringen er født i Syria og oppvokst i Danmark, fordi foreldrene søkte
politisk asyl der. Som 14-åring flyttet familien tilbake til Bahrain.
Maryam forteller at hun for tre år siden jobbet som lærer i hjemlandet. Da
hadde hun ingen planer om å bli menneskerettighetsaktivist. Så fikk hun
erfare at regimet ikke bare straffer enkeltpersoner, men hele familier når
noen står opp mot dem. Av den grunn ble også hun truet med arrest. Derfor
dro hun i eksil. Siden har uretten mot folket i Bahrain gjort henne mer og
mer overbevist om hva hun vil bruke livet sitt på.
Få minutter etter at intervjuet med BA er avsluttet, har hun lansert en
kampanje på Twitter. Kampanjen er kalt «Wanted for Justice in Bahrain», og
utleverer navngitte personer for grusomme ugjerninger de har gjort for
regjeringen i Bahrain.
–Målet er at de skal få en rettferdig rettssak i henhold til internasjonal
standard. Og blir de funnet skylding, skal de få sin straff, sier hun.