I forrige uke gikk Ragnhild Fredheim opp på scenen i Olavshallen i Trondheim foran 1.500 stivpyntede mennesker fra 114 nasjoner.

Oppgaven var å dele ut Studentenes fredspris til 24 år gamle Ayat Alqormozi fra den vesle golfstaten Bahrain. Sandefjordsjentas budskap var følgende: «Bahrain skal beskyttes av arabere, forsvares av vesten og bli husket i verden».
 

Fredsprissjef

Bakgrunnen er at Fredheim sitter i styret for ISFiT (Internasjonal Studentfestival i Trondheim), som er intet mindre enn verdens største internasjonale studentfestival med tematisk søkelys.
 

Sandefjordsjenta sitter ikke bare i festivalstyret, hun er også valgt til leder av Studentenes Fredspris (SFP), som har blitt delt ut annethvert år siden 1999 under festivalen.

I ett års tid har sandefjordsjenta og en stab på rundt 50 personer jobbet hardt med oppgaven, og innsatsen ble kronet med fredsprisutdelingen i Trondheim. At Alqormozi selv kunne motta prisen, var ingen selvfølge.
 

Leste dikt – ble fengslet

Årsaken til at Alqormozi ble plukket ut til å få den prestisjetunge prisen, er hennes iherdige kamp for demokrati og menneskerettigheter i Bahrain.

I kjølvannet av den arabiske våren ble den unge lærerstudenten arrestert, torturert og fengslet etter at hun offentlig framførte et dikt på Perleplassen i hovedstaden Manama i 2011. Hun ble også kastet ut fra universitetet.

Etter at hun ble løslatt har hun gjennom fredelige og ikkevoldelige demonstrasjoner blitt et symbol for ytringsfrihet og demokrati i hjemlandet. Samtidig er hun blitt en inspirasjon for motstandsbevegelsen mot regimet, især for kvinner og studenter.

– Å finne fram til kandidater og til slutt en vinner er en lang og grundig prosess. Valget blir til syvende og sist tatt av en ekstern kommite, forklarer Fredheim.

Gjennom vervet som fredsprissjef har hun høstet dyrebare erfaringer og lært en hel del. For å få kommunisert med, og møtt Alqormozi i Bahrain, måtte hun ty til triks i ren James Bond-stil med krypterte meldinger og usannheter til immigrasjonsmyndighetene. For Alqormozi var og er under nøye overvåkning fra myndighetene.

– Det ble et veldig sterkt møte, sier Fredheim.

Fredsprissjefen forteller at myndighetene i Bahrain rett og slett er forbanna på den frittalende Ayat. Utreisevisum for å hente prisen fikk hun først for tre uker siden.

– Jo mere oppmerksomhet Ayat får, desto vanskeligere er det for myndighetene å reagere mot henne. Regimet ønsker ikke negativ oppmerksomhet, sier hun.
“Å finne fram til kandidater og til slutt en vinner er en lang og grundig prosess.

Selv om Fredheim snart går av som sjef for fredsprisen, ligger det i hennes mandat å følge opp årets vinner. Og det kommer hun til gjøre nøye. For den modige unge jenta fra Bahrain nekter å la seg kneble og har bestemt seg for å reise hjem igjen, selv om hun kan møte sterke reaksjoner.

Brenner for temaet

For å ha lest opp diktet i 2011 ble hun slått i ansiktet med strømkabler, truet med voldtekt, blitt tvunget til å vaske toaletter med bare hendene og utsatt for støt. Hun har også fortalt at da hun satt i fengsel, opplevde hun at fengselscellen hennes til tider ble fylt med gass som gjorde det vanskelig å puste.

Likevel reiser hun tilbake – og det med en fredspris i lomma hun har fått for å ha talt regimet midt imot.

– Hva som skjer med henne når hun reiser hjem, vet vi ikke. Men hun insisterer på å reise, sier Fredheim.

Hun forteller at jobben som fredsprissjef har gitt henne uvurderlig kunnskap om et fagfelt hun kjente lite fra før. Hun utelukker ikke at organisasjonsarbeid kan bli framtida.

– Det har vært krevende, men moro. Jeg brenner for dette og kan godt tenke meg å jobbe videre med humanitære spørsmål, sier Trondheims-studenten.