De internasjonale menneskerettighetsforkjemperne Shirin Ebadi fra Iran, Amal Basha fra Jemen, Maryam Al-Khawaja fra Bahrain og Malahat Nasibova fra Aserbajdsjan møtte en fullsatt sal, spente på å høre om kvinners rettigheter i muslimske land.
Kvinnene representerer “The Women’s Network”, et nettverk for kvinner som jobber med menneskerettigheter i muslimske land. Debatten var organisert av Raftostiftelsen.
Shirin Ebadi, som vant Rafto-prisen i 2001 og Nobels fredspris i 2003, åpnet med å fortelle om situasjonen i Iran etter den islamske revolusjonen i 1979, eller som hun kaller det: “menns revolusjon mot kvinner”.
– Religion må separeres fra stat, men kvinner må også ta del i tolkningen av islam. Det må til for å ta maktmonoplet fra mennene, sa hun.
Sistnevnte kommentar førte til en del spørsmål fra salen. Panelet hadde ulike syn på dette. Amal Basha mente for eksempel at spørsmålet om religion var irrelevant.
– Religion er personlig, men benyttes som et maktmiddel i politikken. Hva slags garantier har vi for at kvinner vil tolke religionen på en annen måte enn en mann? spør hun.
– Spørsmålet er ikke islam, men diktatur og undertrykking og hva som brukes som lovgivende kilder. Det er nok å se på Nord-Korea for å forstå at mange typer ideologier kan føre til undertrykking av kvinner og til undertrykking mer generelt, sa Ebadi.
Vi trenger ikke å bli “reddet”
Den yngste paneldeltakeren, Maryam al-Khawaja (født 1987) er en bahrainsk menneskerettighetsaktivist. Hun bor i eksil i København. Etter at faren Abdulhadi al-Khawaja og Nabeel Rajab ble fengslet, har hun fungert som leder for Bahrain Centre for Human Rights (BCHR). Hun hadde klare budskap til publikum.
– Bahrain har hatt daglige demonstrasjoner siden 2011, men har knapt hadde mediedekning de siste årene. Myndighetene står bak omfattende forfølgelser, arrestasjoner og tortur av politiske motstandere. De har fått hjelp av Saudi-Arabia for å slå ned på demonstranter, mens Vesten har sittet på sidelinjen i stillhet. Hvorfor klarer ikke Vesten ta like klare standpunkt mot sine allierte som de gjør mot diktatorer de ikke har interessert til felles med? spurte hun.
Hun påpekte også uvitenheten rundt faktiske forhold i mange land i regionen.
– Vesten applauderer og kaller nasjoner for progressive så fort de ser moteriktig kledde representanter i regjeringen eller i kvinneorganisasjoner. I realiteten er dette kongelige eller kvinner fra overklassen som allerede sitter i maktposisjoner og langt ifra er representative for de lokale kvinnene som kjemper på grasrota for sine rettigheter og mot lidelse, sier hun.
På spørsmål om hvilke utfordringer kvinner i muslimske land hadde, var alle panelistene enige om at man må ha en tilnærming tilpasset de enkelte land, det finnes ikke én løsning som passer for alle. Det ble også understreket at kvinner i Midtøsten ikke måtte bli behandlet som ofre.
– En misoppfattelse i i Vesten er at kvinner i Midtøsten og Asia må reddes. Det vi trenger, er en plattform, en arena for politisk deltakelse, sa Al- Khawaja.