Bahrain var i går åsted for to verdener. Med finsk-tyske Nico Rosberg i Mercedes pool position dro Formel 1-feltet avgårde på ørkenbanen Sakhir i reine karnevalstemning med musikk og dans på innsiden av sperringene. Samtidig var det full beredskap blant sikkerhetsstyrkene på alle gatehjørner i hovedstaden Manama 30 kilometer lenger nord, og i de sjiamuslimske bydelene og landsbyene rundt. Fredag og lørdag rant tåregassen i sjiabydelene og landsbyene rundt etter nye protester.
Protestene med krav om demokrati har pågått siden februar 2011, ledet av sjiapartiet al-Wifak. Sjiamuslimer utgjør vel 65 prosent av de 1,3 millioner innbyggerne i det lille sjeikdømmet Bahrain. Landet er framskutt base for USAs 5. flåte, en kort seilas over Persiabukta til Iran.
Khalifa-klanen legger ansvaret for protestene på Iran og slutter dermed opp golfstatenes anti-iranske front som Saudi-Arabia og Qatar står i spissen for. Den heiteste fronten står indirekte i Syria, mellom sunnimuslimske opprørere, inkluderte salfister og utenlandske jihadis i ledtog med al-Qa’ida, og Assad-regimet som har sin kjerne blant alawittene, en avart av sjiaislam.
Sirkus til folket
Bahrains kronprins og visestatsminister Salman al-Khalifa har ansvaret for å forhandle med opposisjonen. Han avviser anklagene om at Formel 1-løpet ble brukt for å avlede oppmerksomheten mot bruddene på menneskerettighetene i landet og kritikken av at «den nasjonale dialogen» knapt har kommet over prosedyrestadiet.
Regjeringen avviser at den bryter menneskerettighetene og anklagene mot sikkerhetsstyrkene for mishandling og tortur. Informasjonsminister Samira Rajab beskriver de siste protestene som «av det normale slaget» for å sverte Bahrain. Landet betaler 40 millioner dollar for å være del av Formel 1-sirkuset.
Sjiaprotester i Saudi-Arabia
I begynnelsen av april hentet saudiske myndigheter inn en rekke sjiamuslimske prester og lærde til avhør etter at 16 personer ble arrestert i forrige måned, anklaget for å spionere til fordel for Iran. Det har økt spenningen i byene Ihsaa og Qatif som ligger i Saudi-Arabias oljefelt i øst. Der er folk rasende over arrestasjonene og den sjiafiendtlige retorikken i statlige medier.
Mange regjeringer i regionen bruker slike hendelser til «å nøre opp under sekteriske motsetninger», anklager sjeik Hassan al-Saffar, bønneleder i Qatif. Han ledet sjiaenes politiske bevegelse i eksil før han vendte tilbake til Saudi-Arabia etter å ha forsonet seg med kong Fahd som døde i 1995.
Saffar ble kalt inn til til å møte prins Mohammed bin Naif i Riyadh, og ble ydmykende tvunget til å vente en uke. Det utløste protester i hjembyen hvor folk mener at det dreier seg om å avlede krav om demokratiske reformer.
Våpenbasar
Koblingen mellom reformkrav, politiske protester, sjiamuslimer og Iran sitter løst i Golfen. USA har hele tida under protestene i Bahrain støttet Khalifa og Saudi-Arabia er nær alliert.
USA og Saudi-Arabia og Qatar har hatt en arbeidsdeling i Syria som volder Washington visse bekymringer over hvem som får våpen, men fronten mot Iran er solid. USAs våpenindustri tjener fett på salg av alt fra luftvernraketter til jagerfly og droner. Det var bonanza på Idex-våpenmessa i Abu Dhabi i slutten av februar.
Raytheon forhandler med Qatar om Patriot-raketter, Emiratene er ute etter droner og 750 pansrede kjøretøyer for 1,4 milliarder dollar, Oman vil ha luftvernraketter. Frankrike og Storbritannia konkurrerer om kontrakter på over 100 fly til Emiratene, Saudi-Arabia og Oman.
I november behandlet Kongressen i Washington våpensalg til fire av de seks statene i Golfens samarbeidsråd (GCC) for tilsammen 24,2 milliarder dollar.
Rakettskjold i Golfen?
De enorme salgene har utløste spekulasjoner om USA og GCC har inngått underhånden planer om å bygge rakettskjold for Golf-området. Det passer inn i USAs vekt på «Asia-strategien» og reduserte kostnader til militæret, samt våpenindustriens salgsstrategier, ifølge Patrick Dewar, senior visepresident for bedriftsstrategi og forretningsutvikling ved Lockheed Martin.
I Golfen hvor statene er opptatt av egen suverenitet, er det imidlertid fortsatt ingen «multinasjonal tilnærming» på grunn av uenigheter om hvor kommandosenteret eventuel skal ligge og hvor mye informasjon og etterretning som skal deles, ifølge Financias Times. For øyeblikekt er det størst appetitt på droner som kan brukes til å overvåke egne opprør.
GCC har stadige sikkerhetsmøter om Irans atomprogram, og 14. april var det krisemøte etter jordskjelvet på 6,3 i nærheten av det russiskbygde atomkraftverket i Bushsher. Ifølge Irans atomenergiorganisajson tåler verket langt kraftigere skjelv. Luftstrømmen vil få eventuelle utslipp til å drysse ned over Qatars hovedstad Doha og Abu Dhabi, oljeprodusenten blant Emiratene.