Les også
Årets tildeling
er Raftoprisen
på sitt beste
Denne meldingen ble sendt ut på Twitter i mai i år av Maryam al-Khawaja, fungerende leder for Bahrain Center for Human Rights (BCHR). Deres grundige, selvoppofrende og innovative arbeid ligger til grunn for tildelinga av årets Raftopris. BCHR jobber målrettet for rettighetene til både Bahrains statsborgere og de mange arbeidsmigrantene i landet. De promoterer ikke-vold i protestene mot det sittende regimet og har tatt i bruk digitale medier for å spre sitt budskap på en svært effektiv måte.
Slavelignende kontrakter
BCHR ble grunnlagt i 2002 i en region der ulike grader av enevelde og systematisk forskjellsbehandling har vært regelen snarere enn unntaket. Siden grunnleggelsen har senteret hatt som målsetning å fremme demokrati og menneskerettigheter i Bahrain i samsvar med internasjonale normer og konvensjoner. I hele perioden har de arrangert mediekampanjer og seminarer, samt levert rapporter til FN og andre internasjonale organisasjoner. BCHR har konsekvent og over lang tid fremmet idealer som strider direkte mot flere av Gulf-statenes fundamentale struktur, nemlig like rettigheter for alle uavhengig av kjønn, religion og etnisk bakgrunn. De har også gjort mye for den store gruppen arbeidsmigranter som befinner seg i Gulf-statene på til dels slavelignende kontrakter.
Hushjelper i Bahrain jobber i snitt 108 timer i uken og har én fridag i måneden.
Senteret har dessuten lagt særlig vekt på kvinnelige arbeidsmigranters dobbelt utsatte posisjon — som kvinner og migranter. Kvinner utgjør den store majoriteten av landets 87 000 hushjelper, og i motsetning til andre arbeidsmigranter er de ikke omfattet av landets arbeidslovgivning. Dette gjør dem spesielt utsatt for menneskehandel. BCHR og andre har dokumentert at hushjelper står overfor en rekke problemer: psykiske og fysiske overgrep, lange arbeidsdager, lave eller manglende lønninger, manglende tilgang på mat. En undersøkelse gjort av ILO i 2005 viste at hushjelper i Bahrain jobber i snitt 108 timer i uken og har én fridag i måneden.
Splitt og hersk
Da det arabiske opprøret brøt ut i februar 2011, førte det raskt til økte spenninger i Bahrain. Landet, hvor to tredjedeler av de rundt 700 000 statsborgere er shia-muslimer, styres av al-Khalifa-familien som er sunni og har sin militære støtte i nabolandet Saudi-Arabia. De støtter seg også på en splitt-og-hersk-taktikk, og spiller på sunni-befolkningens frykt for et shia-styre. Da protestene startet var det nettopp regimets splittende politikk som var et av hovedankepunktene; et mye brukt slagord var: Verken sunni eller shia, kun bahrainsk. I sine taler, intervjuer og på sosiale medier har både den nå fengslede lederen Nabeel Rajab og Maryam al-Khawaja vektlagt at motstanden mot regimet i Bahrain er en fredelig kamp for fundamentale menneskerettigheter; ikke en sekterisk konflikt.
Både Rajab og al-Khawaja har i særlig grad brukt Twitter som medium for sin aktivisme. Al-Khawaja har i dag over 90 000 følgere og formidler fortløpende nyheter om situasjonen i hjemlandet. Hun representerer dermed en ny type menneskerettighetsaktivister i et politisk regime der annen protest har blitt umulig.
Raftostiftelsen retter med denne prisen en skarp oppfordring til Bahrains myndigheter om å etterleve sine internasjonale menneskerettighetsforpliktelser, løslate politiske fanger og gi arbeidsmigrantene et reelt rettsvern. Prisen er også en oppfordring til norske myndigheter om å være tydeligere i sin kritikk av menneskerettighetssituasjonen i Bahrain.